1.mai i Oslo

1. mai i Oslo! Mange folk nede i byen, fagforeningsfolk som bar fanene stolt, løftet dem mot maisola, musikkorps og sanger, mange på sidelinja som fulge godt med, klappet eller så om de fikk øye på noen kjente. Et tog som ålet seg gjennom gatene, en del barn i blant, voksne, gamle og unge som myste mot vårsola, noen paroler også for internasjonal solidaritet.

"Framtiden i våre hender" gir meg løpeseddelen "Nei til sultelønn, ja til levelønn i sør"- i Bangladesh tilsvarer minstelønna 400 kroner i måneden, i Kambodja 600 kroner, til folk som produserer klær for verdensmarkedet- sjekk om du ikke får en løpeseddel også i baklomma neste gang du kjøper ei bukse i en av de vanlige kjedene, en liten lapp i lomma som noen har plassert der, og som minner oss på hvem som produserer og sliter for å få endene til å møtes langt borte fra Oslo. Informasjon vi vet om.. Så får jeg også løpeseddel fra Rødt, om bedre tog uten privatisering, også viktig, hvor det borgelige blindsporet påpekes.

Men 1.mai er også arbeidernes internasjonale kampdag, hvor det ene ikke utelukker det andre, lokale kampsaker og internasjonal solidaritet. For hvorfor skal man splitte opp, privatisere og konkurranseutsette norsk jernbane? De viser på denne løpeseddelen til Sveits, hvor de har full demokratisk styring med jernbanen, og det samme statlige selskapet har ansvaret for både infrastruktur, eiendommer, persontransport og godstransport.

Å få endene til å møtes er kravene som mange stiller over hele verden i dag! Og som Roy Pedersen, leder i LO Oslo, sa i talen sin på Youngstorget, lua er ikke for å holdes i hånda, men for å ha på hodet!  Stolte og håpefulle bør vi være, men også ydmyke for at vi bor et sted hvor det fremdeles er muligheter til å heve røsten og demonstrere for en bedre fremtid.