Men hva betyr det? Hvilke grep fører til rask fremgang også for de som har liten formell skolebakgrunn?
Arbeidsnorsk er for meg det språket du bruker når du utfører handlinger og arbeidsoppgaver. Når du samtidig snakker om det du gjør eller andre gjør, kan det være en snarvei til å få taket på språket.
Lær språk og fag
Det er lettere å lære språk som voksen i en sammenheng med noe man er interessert i eller trenger. Da kan man ta i bruk det man lærer umiddelbart. Dette gjelder også hvis den som skal lære seg et språk har liten formell utdanning fra hjemlandet. De som har mye utdanning og er vant til å lære på en formell måte, bruker ofte kortere tid på stoffet. Slik sett er “Arbeidsnorsk for kjøkken og kantine” også aktuell å bruke for kokker og fagpersoner fra andre land slik at det blir en snarvei til språket. Mange som liker å lage mat og kjenner seg igjen i arbeidsprosesser har nytte av boka. Derfor passer den for kvalifisering for og i arbeidslivet for ungdom og voksne.
Boka har korte setninger med tre-fire ord i starten. Mange ord og begreper er forklart. Noen bilder i farger gjør stoffet mer tilgjengelig. Skrifttypen er forholdsvis stor, men ikke slik at det virker barnslig for leseren.
NYHET: Boka blir sendt ut fri for frakt via Kolofon. Arbeidsnorsk for kjøkken og kantine ble i 2021 lagt ut på Kolofon sin nettbokhandel. https://bokhandel.kolofon.no/b/arbeidsnorsk
Skrivehjelpen ISBN: 978821-303-085-4
FORBERED DEG TIL INTESNSIV TRENING FOR NORSKPRØVEN
Denne boka ha vi god erfaring med for deltakere på kvalifiseringskurs og norskkurs som skal ta norskprøven. Den er et godt redskap for å beskrive bilder, lage klager, brev , fortellinger og stil. Her er tips og eksempler for hvordan du kan løse oppgaver på A2 og B1-B2 nivå, presentert i bokas to deler. Boka er på 76 sider.
Pris kr. 279. + porto (pris i 2021)
Kontakt Kopinor for bestilling www.kopinor.no / www.skaff.no Tlf 23 10 74 44 på dagtid
Leveringstid: 3-5 dager Send e-post til skaff@kopinor.no eller registrer deg som kunde hos skaff.no
Festtalene har stilnet etter at samefolket hadde nasjonaldagen sin den 6. februar. Nå er det hverdagen som må tas i bruk for å tilrettelegge for likeverdige helsetjenester i alderdommen, noe ikke minst eldre samer er opptatt av.
Publisert: 29. mars 2017 | Sist oppdatert: 29. mars 2017
For noen år siden besøkte jeg undervisningssykehjemmet i Karasjok. Under besøket fikk jeg snakke med beboere og leder Kristine Gaup Grønmo. Siden jeg ikke kunne samisk, var beboerne forståelig nok skeptiske. Personalet fortalte om sine erfaringer og hva som var viktig for en god tilrettelegging. En verdig alderdom er både språket, joiken og kulturen og langt mer enn bare stell og pleie. Fremdeles står besøket for meg som et varmt og sterkt møte. Selve sykehjemmet hadde store vinduer som rakk helt ned til gulvlistene, og man fikk følelsen av å være nær naturen. En vedovn var plassert i det åpne kjøkkenet, og fargerike lenestoler sto rett ved vinduene. Rett utenfor var det også en natursti som ga minner og rekreasjon for samene som bodde på sykehjemmet. Alle pleierne måtte snakke samisk, i alle fall måtte de kommunisere noe på samisk. Leder Kristine Gaup Grønmo viste meg et hefte med et frasekurs på samisk som de ansatte måtte kunne bruke om de skulle jobbe på undervisningssykehjemmet. Folkeuniversitetet /Mangfold i Arbeidslivet utarbeidet senere et enklere frasekurs for å kunne noen ord og vendinger på samisk i et europeisk prosjekt «Kultursensitiv eldreomsorg for etniske minoriteter». Tanken var at dette kunne fremme trygghet og god kommunikasjon.
Den samiske nasjonaldagen 6.februar og hundreårsjubileet markerte den første organiserte samlingen av samer i Trondheim. Festkledde samer fant også veien til Samisk hus i Oslo. Her traff jeg igjen kjente som hadde gitt meg innblikk i utfordringer i eldreomsorgen for samer noen år tilbake gjennom flere møter. Fra en fokusgruppe som ble arrangert i Karasjok for ni år siden kom det fram at det var relativt god dekning av samiskspråklige pleiepersonell og praktisk bistand i de samiske områdene, men dårligere dekning av leger etc. Det er mange eldre som sliter med helseplager og slitasje etter et fysisk hardt liv.
Tradisjonelt kosthold er forskjellig for reindriftssamer, innlandssamer, sjøsamer og andre befolkningsgrupper av samer. Innlandssamer kan også betegnes som bygdesamer eller sørsamer. Boområdet for sørsamer er spredt, fra Saltfjellet i nord til Engedal kommune i Hedmark i sør fordelt på 70 kommuner. For reindriftssamene har maten hovedsakelig bestått av reinkjøtt, innlandsfisk og brød. Kjøtt var brukt til de fleste måltider, enten tørket, røykt eller kokt ferskt kjøtt. Bær var viktig i bærsesongen. Andre hadde et kosthold basert på lokale grønnsaker og poter og jakt og fiske. Det var vanlig å spise når det var tid og anledning, og det kan være vanskelig å tilpasse seg måltidsrytmen på et sykehjem. Tradisjonell samisk mat blir servert på sykehjem i samiske områder, men praksis er trolig ujevn av både organisatoriske og økonomiske årsaker.
I områder med en stor samisk befolkning er det enklere å tilrettelegge for en verdig alderdom. I Oslo og omegn er det en større utfordring. Språk, mat og kultur kan skape gjenkjennelse, som når en samisk besøksvenn byr på både morsmålet sitt og molter med fløte når hun kommer på besøk på et sykehjem. Den rødgule fargen og smaken av molter gleder den samiske beboeren. Når andrespråket forsvinner ved demens, vil morsmålet og kulturelle aspekter være viktige. Derfor kan hun tenke seg å bidra med samiske fraser for pleierne som har den daglige omsorgen. Grep for å tilby egne avdelinger eller «språkkorridorer» for samer kan være er en vei å gå på noen sykehjem og å søke om plass der hvor det er en sjanse for å få en spesiell tilrettelegging. Flere samer på en avdeling kan gjøre livet mest mulig gjenkjennbart. Kanskje kan frasekurs på samisk være en hjelp for pleierne på aktuelle sykehjem som har samiske beboere. Undervisningssykehjemmet i Karasjok viser vei. Det må satses på en god og verdig alderdom for samer også i områder hvor det bor mange samer utenfor nordområdene.
Gunnhild Aakervik
Lektor i ernæring, helse og miljøfag
fagnorsk@gmail.com
81. å være i en kattepine
Her er det ikke bare bare å få med seg meningsinnholdet i slike uttrykk. Er det a) , b), eller c)? Nå samles det og systematisereres i oppgaver.
a) å pine og plage katter
b) å måtte ta et vanskelig valg
c) å ha tannpine
Uttrykk med eksempler fra dagliglivet er interssant og morsomt.Jeg samler mer for de dukker stadig opp i alle sammenhenger i dagliglivet. Håper å samle mer og lage alternative svar til hva disse kan bety. Akkurat nå er det uttrykk fra dyrelivet som er i fokus hos meg. Noen ganger må man slå to fluer i en smekk.
Da er "Skrivehjelpen" klar til bruk! Denne lille boka har mange eksmepler på beskjeder, invitasjoner, klager, beskrivelser av bilder og hendelser, fortellinger og stil (langsvarsoppgaver), med tips for hvordan komme i gang og hvordan formulere seg. Det har allerde hjulpet kursdeltakere til å trene seg til norskprøvene, med god tilbakemelding fra deltakerne selv. Da er det bare å skrive i vei, og få trent seg på det man trenger i dagliglivet og i arbeidslivet. Det er ingen fasistsvar, bare tips og eksmpeler. Boka kan bestilles hos Kopinor Pensum AS,og de trykker opp etter bestilling.
1. mai i Oslo! Mange folk nede i byen, fagforeningsfolk som bar fanene stolt, løftet dem mot maisola, musikkorps og sanger, mange på sidelinja som fulge godt med, klappet eller så om de fikk øye på noen kjente. Et tog som ålet seg gjennom gatene, en del barn i blant, voksne, gamle og unge som myste mot vårsola, noen paroler også for internasjonal solidaritet.
"Framtiden i våre hender" gir meg løpeseddelen "Nei til sultelønn, ja til levelønn i sør"- i Bangladesh tilsvarer minstelønna 400 kroner i måneden, i Kambodja 600 kroner, til folk som produserer klær for verdensmarkedet- sjekk om du ikke får en løpeseddel også i baklomma neste gang du kjøper ei bukse i en av de vanlige kjedene, en liten lapp i lomma som noen har plassert der, og som minner oss på hvem som produserer og sliter for å få endene til å møtes langt borte fra Oslo. Informasjon vi vet om.. Så får jeg også løpeseddel fra Rødt, om bedre tog uten privatisering, også viktig, hvor det borgelige blindsporet påpekes.
Men 1.mai er også arbeidernes internasjonale kampdag, hvor det ene ikke utelukker det andre, lokale kampsaker og internasjonal solidaritet. For hvorfor skal man splitte opp, privatisere og konkurranseutsette norsk jernbane? De viser på denne løpeseddelen til Sveits, hvor de har full demokratisk styring med jernbanen, og det samme statlige selskapet har ansvaret for både infrastruktur, eiendommer, persontransport og godstransport.
Å få endene til å møtes er kravene som mange stiller over hele verden i dag! Og som Roy Pedersen, leder i LO Oslo, sa i talen sin på Youngstorget, lua er ikke for å holdes i hånda, men for å ha på hodet! Stolte og håpefulle bør vi være, men også ydmyke for at vi bor et sted hvor det fremdeles er muligheter til å heve røsten og demonstrere for en bedre fremtid.
Hei! her er min nesten nye blogg. Håper den kan more dere og være til hjelp for noen.
Det kommer opp så mange tanker bare ved å tenke på verbet å komme. Tidligere har jeg samlet uttrykk i hefter og ei bok som heter HÆ??? Hva er det du sier?
Å komme seg i gang
Å komme ut av skapet
Hva kan det komme av at du reagerer på den måten?
Det kommer an på om det passer. for deg.
Hva kommer det ut av det?
Vi kommer over så mange måter å si ting på i hverdagen.
