KULTURELT TILPASSET ELDREOMSORG OGSÅ FOR SAMER
Festtalene har stilnet etter at samefolket hadde nasjonaldagen sin den 6. februar. Nå er det hverdagen som må tas i bruk for å tilrettelegge for likeverdige helsetjenester i alderdommen, noe ikke minst eldre samer er opptatt av.
Publisert: 29. mars 2017 | Sist oppdatert: 29. mars 2017
For noen år siden besøkte jeg undervisningssykehjemmet i Karasjok. Under besøket fikk jeg snakke med beboere og leder Kristine Gaup Grønmo. Siden jeg ikke kunne samisk, var beboerne forståelig nok skeptiske. Personalet fortalte om sine erfaringer og hva som var viktig for en god tilrettelegging. En verdig alderdom er både språket, joiken og kulturen og langt mer enn bare stell og pleie. Fremdeles står besøket for meg som et varmt og sterkt møte. Selve sykehjemmet hadde store vinduer som rakk helt ned til gulvlistene, og man fikk følelsen av å være nær naturen. En vedovn var plassert i det åpne kjøkkenet, og fargerike lenestoler sto rett ved vinduene. Rett utenfor var det også en natursti som ga minner og rekreasjon for samene som bodde på sykehjemmet. Alle pleierne måtte snakke samisk, i alle fall måtte de kommunisere noe på samisk. Leder Kristine Gaup Grønmo viste meg et hefte med et frasekurs på samisk som de ansatte måtte kunne bruke om de skulle jobbe på undervisningssykehjemmet. Folkeuniversitetet /Mangfold i Arbeidslivet utarbeidet senere et enklere frasekurs for å kunne noen ord og vendinger på samisk i et europeisk prosjekt «Kultursensitiv eldreomsorg for etniske minoriteter». Tanken var at dette kunne fremme trygghet og god kommunikasjon.
Den samiske nasjonaldagen 6.februar og hundreårsjubileet markerte den første organiserte samlingen av samer i Trondheim. Festkledde samer fant også veien til Samisk hus i Oslo. Her traff jeg igjen kjente som hadde gitt meg innblikk i utfordringer i eldreomsorgen for samer noen år tilbake gjennom flere møter. Fra en fokusgruppe som ble arrangert i Karasjok for ni år siden kom det fram at det var relativt god dekning av samiskspråklige pleiepersonell og praktisk bistand i de samiske områdene, men dårligere dekning av leger etc. Det er mange eldre som sliter med helseplager og slitasje etter et fysisk hardt liv.
Tradisjonelt kosthold er forskjellig for reindriftssamer, innlandssamer, sjøsamer og andre befolkningsgrupper av samer. Innlandssamer kan også betegnes som bygdesamer eller sørsamer. Boområdet for sørsamer er spredt, fra Saltfjellet i nord til Engedal kommune i Hedmark i sør fordelt på 70 kommuner. For reindriftssamene har maten hovedsakelig bestått av reinkjøtt, innlandsfisk og brød. Kjøtt var brukt til de fleste måltider, enten tørket, røykt eller kokt ferskt kjøtt. Bær var viktig i bærsesongen. Andre hadde et kosthold basert på lokale grønnsaker og poter og jakt og fiske. Det var vanlig å spise når det var tid og anledning, og det kan være vanskelig å tilpasse seg måltidsrytmen på et sykehjem. Tradisjonell samisk mat blir servert på sykehjem i samiske områder, men praksis er trolig ujevn av både organisatoriske og økonomiske årsaker.
I områder med en stor samisk befolkning er det enklere å tilrettelegge for en verdig alderdom. I Oslo og omegn er det en større utfordring. Språk, mat og kultur kan skape gjenkjennelse, som når en samisk besøksvenn byr på både morsmålet sitt og molter med fløte når hun kommer på besøk på et sykehjem. Den rødgule fargen og smaken av molter gleder den samiske beboeren. Når andrespråket forsvinner ved demens, vil morsmålet og kulturelle aspekter være viktige. Derfor kan hun tenke seg å bidra med samiske fraser for pleierne som har den daglige omsorgen. Grep for å tilby egne avdelinger eller «språkkorridorer» for samer kan være er en vei å gå på noen sykehjem og å søke om plass der hvor det er en sjanse for å få en spesiell tilrettelegging. Flere samer på en avdeling kan gjøre livet mest mulig gjenkjennbart. Kanskje kan frasekurs på samisk være en hjelp for pleierne på aktuelle sykehjem som har samiske beboere. Undervisningssykehjemmet i Karasjok viser vei. Det må satses på en god og verdig alderdom for samer også i områder hvor det bor mange samer utenfor nordområdene.
Gunnhild Aakervik
Lektor i ernæring, helse og miljøfag
fagnorsk@gmail.com